Connecting-Africa | Find publications

Advanced search

Find:


Title Inntektsusikkerhet blant urbane fattige i Kenya : En drøfting av mobilsparing som konsumutjevningsstrategi
Full text http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31593
Date 2012
Author(s) Farshchian, Jonas Wasa Amin
Abstract I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan urbane fattige i Kenya håndterer inntektsusikkerhet, og drøftet bruk av mobilsparing som konsumutjevningsstrategi. Jeg har tatt utgangspunkt i en nyttemaksimeringsmodell for to perioder, og aller først brukt denne til å demonstrere at ønsket om å oppnå konsumutjevning kan begrunnes direkte fra antagelsen om avtagende marginalnytte. I tillegg har jeg også vist hvordan dette resultatet impliserer at den representative husholdningens spareincentiver forsterkes når usikkerheten rundt fremtidige utbetalinger øker, siden lønnsreduksjoner da forventes å innebære enda større, negative konsekvenser. Ettersom urbane fattige ikke tufter sine spareavgjørelser utelukkende på inntektsusikkerhet, og fordi jeg ville vise hvordan tilgang til forskjellige spare- og forsikringsordninger påvirker allokeringsvalg, har jeg også studert hvordan renta endrer sparebeslutningene til modellens husholdning. Jeg har imidlertid ikke sett på tilfeller med strengt positiv rente, da det meste av empiri peker mot at lavinntektsfamilier i Sør er ekskludert fra formelle institusjoner. I stedet har jeg derfor antatt at husholdningen sparer gjennom uformelle og semi-formelle instrumenter, til en negativ rentefot. Denne stadfestingen om at sparing kan medføre tap, har jeg så brukt til å forklare hvordan husholdningen gjør avveininger mellom redusert sårbarhet ved inntektssjokk, og høyere gjennomsnittskonsum. Et enkelt, men viktig resultat jeg da har kommet frem til er at husholdningens forventede intertemporære nytte går opp, dersom den får mulighet til å benytte seg av spareløsninger med lavere renter enn de den står overfor i dag. Dette følger av at husholdningen ikke må redusere dagens levestandard like mye som tidligere, for å forsikre seg mot det den anser som uakseptable konsumverdier i fremtiden. Jeg har imidlertid poengtert i teksten hvordan dette ikke må tolkes dithen at alle slumfamilier utelukkende velger spareløsninger på bakgrunn av sparekostnader og pålitelighet ved sjokk. Mekanismer som forhindrer bortskusling av sparereserve er også et behov for de mange urbane fattige som mangler selvkontroll. I den andre av oppgavens to hoveddeler har jeg først brukt noen sider til å beskrive hvorfor fattige, urbane kenyanere står overfor inntektsusikkerhet, og hva som hindrer dem fra å få bukt med høy konsumvariasjon. Mye tyder på at de fleste lavtlønnede slumfamilier til en viss grad reduserer inntektsvariansen ved å diversifisere husholdningens arbeidsområder, men likevel langt i fra nok til å gjøre føre var-sparing unødvendig. Etter kapittelet om urban fattigdom i Kenya har jeg så redegjort for pengeoverføringstjenesten M-PESA, og forklart hvordan produktets oppbevaringsløsning kan fungere som et spareinstrument. I tillegg har jeg også gjennomgått og diskutert noe av den relativt begrensede forskningen som er gjort på M-PESA, og argumentert for at det antagelig er svært få fattige, urbane kenyanere som praktiserer mobilsparing. Et av hovedmålene med oppgaven har vært å vurdere mobilsparing som konsumutjevningsstrategi, og forsøke å gi noen svar på hvorfor det ikke rapporteres flere tilfeller av fattige slumhusholdninger som sparer på sine M-PESA-kontoer. I et forsøk på å avdekke eventuelle svakheter ved metoden, har jeg i drøftingskapittelet derfor undersøkt hvordan mobilsparing og de mest utbredte uformelle strategiene, imøtekommer tre avgjørende kriterier for gode konsumutjevningsinstrumenter: forpliktende sparing, pålitelighet ved sjokk, og lave sparekostnader. Gjennom denne analysen har jeg kommet frem til at verken av strategiene innfrir alle tre behovene, men at samtlige oppfyller ett eller flere. Madrass-sparing innebærer at man har tilgang til beholdningen når sjokk inntreffer, men samtidig at man utsetter seg for tapsrisikoer og muligens ikke greier å spare nok. Deltagelse i roscaer og inngåelse av resiprositetsavtaler øker derimot husholdningens sparedisiplin, men kan også påføre kostnader knyttet til informasjonsasymmetrier og gjøre husholdningen sårbar ved kollektive sjokk. Mobilsparing har jeg også vurdert til å være en mangelfull strategi, da mobilinnskudd i liten grad er bindende og M-PESAs uttaksavgifter kan bety store brukskostnader for enkelte. Jeg har derfor sluttet at manglende utbredelse av mobilsparing blant urbane fattige M-PESA-kunder, trolig skyldes at en stor del fattige kenyanere har behov for forpliktende sparing. Samtidig har jeg og argumentert for at tilbudet kan være gunstig for de som klarer å utvise selvbeherskelse når sparepenger er likvide, og som i tillegg har begrenset tilgang til uformelle konsumutjevningsinstrumenter. Dette kommer av at M-PESA-kontoenes PIN-kodelås gjør kontoinnskudd tyverisikre og usynlige for familie, slekt og venner, samtidig som nærhet til flere fremadskuende handelsagenter innebærer at mekanismen er pålitelig ved sjokk.
Subject(s) VDP:210
Language nob
Publisher University Of Oslo
Type of publication Master thesis
Identifier URN URN:NBN:no-31593; Fulltext http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=165755&fid=100018
Repository Oslo - University of Oslo
Added to C-A: 2014-08-04;14:26:32